Undersøkelsen ble utført blant foreldre med barn i alderen seks måneder til to år. Og resultatene er entydige: Høytlesing har stor betydning og gir barnet bedre ordforståelse og ordforråd.
– Gode lesere skapes ikke på skolen, men på fanget, konkluderer Kitt Sandvik, fagansvarlig i Goboken.
Jo tidligere, jo bedre
Svarene i undersøkelsen viser en sammenheng mellom hvor tidlig i livet barnet ble lest for, og hvor tidlig barnet begynte å kjenne igjen sitt eget navn og forstå ord for ting rundt seg. De barna som ble lest for før de var seks måneder gamle, gjenkjente navnet sitt tidligere og hadde tidligere ordforståelse enn barna med senere lesestart (etter nimånedersalderen). I gruppen med tidlig lesestart var det også flere som viste at de likte bøker og lesestundene.
Slik skaper du ekte leseløver!
– Men det som har størst betydning for hele barnets språkutviklingsprosess – fra gjenkjennelse av navnet sitt til ordforståelse og ordforråd – er hvor ofte man leser. Blant ni måneder gamle barn som ble lest for daglig, var det dobbelt så mange som forsto spørsmålet “Hvor er hunden?” sammenlignet med jevnaldrende barn som ikke var blitt lest for like ofte. De kom også litt tidligere med sine første ord og setninger, forklarer Kitt. – Alle foreldrene opplevde imidlertid at høytlesing hadde stor eller svært stor effekt på utviklingen av barnets ordforråd.
|
Mengden ord barnet hører i de første årene som er avgjørende for framtidige leseferdigheter.
|
– Av de foreldrene som leste for barnet sitt daglig, fikk om lag tre av fire kommentarer fra andre på at barnets ordforråd var stort. For gruppen som leste ukentlig eller sjeldnere, gjaldt dette bare halvparten. Barnebøker inneholder gjerne andre ord enn dem vi vanligvis bruker når vi snakker med barna. Også veldig små barn trenger å høre disse “sjeldne” ordene slik at de blir en del av ordforrådet deres. Leseekspert og forfatter Jim Trelease sier: ‘Hvis barnet aldri har hørt ordet, vil barnet aldri si ordet, og hvis du aldri har hørt det eller sagt det, er det ganske vanskelig å lese det og skrive det’, kommenterer Kitt Sandvik.
Blant dem som leste for barnet sitt daglig, rapporterte over 80 % at barnet var svært glad i bøker. Til sammenligning oppga bare halvparten av foreldrene som leste ukentlig eller sjeldnere, at barna var veldig glad i bøker.
Foreldre er gode lesere
Hvordan man leser, betyr også mye for gleden ved høytlesing, og barnet lærer flere ord hvis leseren er engasjert.
– Undersøkelsen viser at de fleste foreldre er gode lesere. De rapporterer at de ikke bare leser teksten slik den står i boken, men at de de prater med barnet om det de ser på bildene, peker på bildene, forklarer ord og bruker stemmen og kroppen for å fange barnets oppmerksomhet. Dette er viktig for å engasjere barnet i lesesituasjonen. I gruppen med de yngste barna er det flere foreldre som leser teksten slik den står i boken. Der barna er eldre, bruker foreldrene boken mer som et utgangspunkt for samtale og ordlæring. Dette er gledelig lesing for oss i Goboken, avslutter Sandvik.