Grunnlaget for menneskets læringsprosess legges de første leveårene. Det er i denne perioden i livet utviklingen er aller størst. Alle har vi barndomsminner vi husker spesielt godt fordi de er knyttet til opplevelser. Utgangspunktet for barns læring er nettopp dette – opplevelser!
"Jeg hører og glemmer. Jeg ser og husker. Jeg gjør og forstår."
Det gamle visdomsordet understreker at vi lærer best gjennom direkte erfaring fra virkeligheten, mindre når vi prøver å lære gjennom ukjente symboler. Læring skjer ikke ved at hjernen passivt tar imot kunnskap, som om den var en bøtte man heller vann i. Hvert enkelt barn konstruerer sin egen kunnskap og danner seg sine egne indre bilder av omgivelsene. Ny kunnskap dannes når det nye kan knyttes til noe vi allerede har lært.
Barn elsker å eksperimentere
Barn elsker å eksperimentere og prøve ut hvordan ting virker. Når treåringen første gang tømmer et fullt glass utover bordet for å se hvor mye vann det er i det, må vi huske at dette er en stor opplevelse for barnet. For oss voksne er ikke opplevelsen like stor – vi har sett det så mange ganger før. Derfor er det viktig at vi verken muntlig eller gjennom kroppsspråket avslører at det barnet synes er rart, synes vi egentlig er kjedelig.
Eksperimentering er selve kjernen i naturfaget. Det kan gjelde spørsmål om et naturlig fenomen, for eksempel vannet på kjøkkenet, varmen fra peisen eller blomstene på marken. Ved å finne svar på spørsmålene tilegner vi oss ny kunnskap og lærer noe nytt.
Fra å sanse til å anvende
Grovt sett kan vi si at barns læring går gjennom disse stadiene: opplevelse – undersøkelse – erfaring. Derfor er det så viktig at barn tidlig blir stimulert til å undre seg, bli bevisst og begynne å danne en forståelse av verden omkring seg. Barn går gjennom en enorm utvikling, fra de mest elementære opplevelsene de første leveårene til ganske avansert tenkning etter hvert som de blir eldre.
Inge Christ