Av Lena Kjersén Edman

“Nysgjerrighet, fantasi og humor er medisin mot fanatisme”. Ettersom jeg er en farmor som avskyr fanatisme og elsker fantasi, nysgjerrige unger og humoristiske barnebøker, skulle jeg ønske at det var jeg som var opphavskvinne til dette kloke sitatet.

Sitatet kommer dessverre ikke fra meg, men fra den prisbelønte forfatteren og fredsaktivisten Amos Oz. Oz mener at vi alle fødes med tre gudegaver. Gaver som barn, ved hjelp av kjærlige voksne, må passe godt på at de ikke mister: fantasi, humor og viktigst av alt, nysgjerrighet. Uten nysgjerrighet er mennesket en isolert øy, og nysgjerrigheten er også utgangspunktet for læring.

En svensk journalist spurte den verdensberømte israelske forfatteren om hvordan man vekker interessen for lesing hos barn av dataspillalderen. Slik svarte Amos Oz:

– Det hjelper ikke å formane, man må forføre. Foreldre som nyter å lese, forfører sine barn til å lese, de vekker nysgjerrigheten. Det er den eneste måten.

Jeg tror Amos Oz ville ledd henrykt om han fikk vite at Goboken satser på samspillet mellom foreldre og barn og forfører til gode lesevaner ved at den voksne leser sammen med sitt bitte lille barn. Hver dag!

Språket – noe å bite i
Apropos Oz sin oppfordring om å ta vare på barns medfødte vitebegjær – tenk at babyer ligger og tjuvlytter allerede i mammas mage! Da aner man hvor viktig høytlesning er for språkutviklingen.

Leseforskerne har fortalt oss at ved ettårsalderen har barnet lært seg grunnsteinene i sitt eget morsmål. Senere får knøttene virkelig henge i – og vi som voksne må sørge for at barna får herlige bøker, tilpasset alder og utvikling. For når babyen vår er blitt femten år, må tenåringen kunne 50.000 ord for å henge godt med på skolen. 50.000 ord tilsvarer ni nye ord hver dag fra fødselen av. Eller et nytt ord hver nittiende minutt!

Hva mer er viktig i babybøkene? Bildebøkene for de minste skal tåle å bites i (gjerne tøybøker), slik at babyen virkelig får smak på god litteratur. Eller hva! Høytlesningsbøkene skal tilby gjenkjennelse og trygghet. Og gøy – passe mye gøy. De skal gjerne stimulere til aktivitet og egne fantasileker – som titt-tei eller rollespill. Og dette pleier go’bøkene å være veldig gode til.

Hva mer? Jo, skjønnhet. Den klassiske forfatteren og illustratøren Elsa Beskow sa en gang at om barn fikk se vakre bilder, så fikk de også vakre tanker. Jeg tror Elsa Beskow hadde aldeles rett.

Gi meg yndlingsboken min!
I kundebladet Go’nytt kan man lese hilsener fra bokelskende barn og foreldre. (Men hvor er forresten alle bokelskende farmorer?) Disse hilsenene pleier jeg å lese, for her får man en rekke bra tips. Og så er barna så søte! Men det er også gøy å gå ut på nettet og lese de mange foreldrebloggene som handler om barnebøker og lesing.

Her om dagen leste jeg følgende blogg om en liten gutt, som guttens trebarnsmamma kaller S i bloggen – S som i Søt, og om yndlingsboken hans, Lollipop og pappa:

“Boken handler om babyen Lollipops utmerkede pappa som trøster når Lollipop gråter, og skøyer og spøker. Boken avsluttes med at pappa sier: ‘Jeg er så glad i deg, Lollipop.’ Det har hendt at når jeg leser en annen bok for barna, så skriker S: ‘Pappa! Pappa!’ Da er det ikke sin egen pappa han vil ha, men boken om Lollipop og pappa. Den er så populær at når S får velge godnatthistorie og velger denne (så klart!), så får jeg ikke lese den for søsknene, bare for ham i hans egen seng.”

Hvor utrolig gøy det er med bokstaver, bilder, bøker og barn! Og så herlig det er som voksen å få leseleke sammen med barn! Som avslutning må jeg få innrømme at snart, veldig snart, kommer jeg og mitt toårige barnebarn Benjamins foreldre tross alt å gå litt lei av (unnskyld, Go’boken!) en herlig, fartsfylt bok på rim, som heter Nå bytter vi!. Vår matthet kan delvis forklares av at Benjamin så gjerne gjør det som skal gjøres på potten, men bare under en forutsetning! Og det er at Benjamin og en voksen, med stor innlevelse og i kor, leser hvert eneste rim i yndlingshistorien om Pernilles og tigerens fødselsdagstur i nevnte bok. Toåringer sitter veldig ofte på potten...

Lena Kjersén Edman er dr.fil. i litteraturvitenskap og arbeider nå som litteraturpedagog. Tidligere var hun bibliotekskonsulent og lektor i litteraturvitenskap. For sin lesefremmende innsats har Lena mottatt Sciras hedersdiplom, Eldsjälspriset samt Gulliverpriset. Lena er også forfatter til et titalls bøker.



Foto: Hans Krook