Det er mange gode grunner til å lese for barnet. Men har du noen gang tenkt på alt det barnet lærer når det blir lest for?
Hva bøker er
Når barnet første gang får erfaring med bøker, blir det kjent med bøkenes egenskaper og form. Barnet blir vant med å behandle bøker. Det lærer at bøker ikke er som annet leketøy, og at enkelte bøker må behandles med varsomhet. Barnet lærer med tiden at bøker er til for å leses i, ikke tygges på, rives i eller kastes på. I tillegg lærer barnet hvordan bøkene rent fysisk skal håndteres: Hvordan permene lukkes og åpnes, hva som er opp og hva som er ned, og ikke minst – hvilken retning boken skal leses i (det vil si fra første til siste side, hver side fra venstre mot høyre). Samtidig oppøves finmotorikken som kreves for å bla i boken.I begynnelsen vil barnet gjerne instinktivt gripe etter eller ta på objekter i bildet,men omsider får barnet en forståelse for at bilder er todimensjonale fremstillinger av tredimensjonale objekter. Barnet lærer også at det er en sammenheng mellom skriften og det muntlige språket, og at bokstavene brukes til å formidle mening.
Liksomlesing
Barnet lærer å assosiere lesing med språk. At barnet blir eksponert for språk – jo større mengder, desto bedre – er viktig både med tanke på barnets språkutvikling og leseferdigheter. “Bokbabling”, eller å late som om man leser, er en viktig forutsetning for å utvikle leseferdigheter. Barnet lærer å etterligne lyden av lesingen, rytmen og intonasjonen. Barnets første bokbabling ligner ofte bemerkelsesverdig mye på reell lesing. Gjennom denne typen etterligning blir barnet kjent med oppbyggingen av språk. Det kan være lurt å oppfordre barnet til å “lese” for deg eller for dukkene eller kosedyrene sine. Hvis du begynner å lese barnerim for barnet allerede fra fødselen av, er sjansen stor for at det har lært utenat en linje eller to, kanskje et helt vers, før toårsalderen. Trolig vil det “lese” velkjente bøker på den samme måten som deg. Når barnet blir eldre, kan det til og med hende at det sier bestemte ord høyt når dere leser en bok det kjenner godt. Fortellinger med vers som går igjen, slår alltid godt an fordi barnet kan forutsi hva som skjer videre. Dette gjør noe med mestringsfølelsen til barnet – det er vel kanskje derfor det stadig velger den samme boken?
 |
Oppfordre
gjerne barnet
ditt til å "lese"
høyt fra
bøkene sine. |
Hva som er mellom permene
Etter hvert som barnet utvikler seg, blir det stadig dyktigere til å tolke innholdet i boken. Det lærer at bildene er fremstillinger, at hendelsene i boken ikke foregår i virkelig tid, og at den verden en leser om i bøkene, oftest er oppdiktet. Ved din hjelp lærer barnet å skille mellom fakta og fiksjon. Med tiden lærer barnet å følge gangen i en historie og oppdager strukturen i den – at den har en begynnelse, et midtparti og en avslutning. Det er en presentasjon av rollefigurene, en beskrivelse av en problemstilling, en løsning eller målsetning, og et utfall. Etter hvert lærer barnet å bruke denne kunnskapen, sammen med kjennskapet til sin egen virkelighet, til å forutsi utfallet av fortellingene. Barnet lærer også å kjenne igjen bokstaver, peke på og beskrive ord og bilder, og kjenne igjen ord. Til slutt lærer barnet at tale består av språklyder, og at dissehenger sammen med skrevet tekst. Det er dette vi kaller fonologisk bevissthet, en viktig forutsetning for utviklingen av lese- og skriveferdigheter. Barnet blir også kjent med det pedagogiske innholdet i bøkene, det vil si hva bøkene formidler. Det kan være alt fra kunnskap om bokstaver og tall til fakta og fiksjon som gir barnet informasjon om verden, samfunnet og samspillet mellom mennesker.
Hvorfor er det viktig med bøker
Barnet lærer at det er en sammenheng mellom innholdet i boken og de nære omgivelsene. Det begynner å relatere innholdet i fortellingen til seg selv og sine egne erfaringer. Barnet utvikler evnen til å resonnere. Det lærer å tenke kritisk og vurderer hendelser i forhold til sammenhengen, som igjen gjør at det bruker omgivelsene som utgangspunkt når det skal lære å lese. Boken er bindeleddet mellom deg og barnet. Den fungerer som et utgangspunkt for samtaler både om historien og om erfaringer fra virkeligheten. Barnet lærer at leseren (eller en som blir lest for) bidrar til å gjøre fortellingen meningsfull. Når du og barnet snakker om en fortelling, rekonstrueres den ved at dere spinner en fortelling rundt fortellingen. Denne evnen til å fantasere er tett forbundet med barnets fremtidige leseferdigheter. Det er du som virkeliggjør dette for barnet. Til slutt lærer barnet at bøker er viktige fordi du synes de er det.
At lesestund er kosestund
Noe av det viktigste barnet lærer er at lesestunden er noe spesielt. Mange vil kanskje kjenne seg igjen i dette: Du er tre år gammel. Etter kveldsbadet får du på pyjamas. Du tar med deg teddybjørnen din og kryper opp i sengen. Mor setter seg opp i sengen sammen med deg, og du legger hodet ditt i armkroken hennes. Hun åpner boken dere har foran dere, og begynner å lese. “Det var en gang . . . ” og dere trer inn i en ny verden. Men godnatthistoriene og andre høytlesingsstunder gjør mer enn bare å fremkalle sterke minner fra barndommen. Slike stunder fører til større nærhet, til forutsigbarhet, trygghet og velbehag. Når dere leser sammen, har barnet din fulle oppmerksomhet. Dere har et felles fokus, noe som er spesielt viktig for barnet. Barnet lærer at du synes det er interessant med bøker. Når dere leser sammen, opplever barnet at du er mentalt til stede og at du lytter. I tillegg lærer barnet å forbinde visse former for atferd med boklesing, som for eksempel oppmerksomhet, konsentrasjon, selvdisiplin og, kanskje mest av alt, hygge og kos.
Les mer om:Slik kommer du i gang med lesingen