Billedbokens muligheter

Billedbøker for alle!
Gjennom arbeidet i bokhandelen har jeg oppdaget noe som gjør meg trist, nemlig billedbokens lave status. Det virker som om mange synes at billedbøker er et veldig barnslig anliggende, noe som bare er gøy for barn under fire år. Og jeg som leser billedbøker høyt for kreti og pleti uansett alder! Min eks samboers bekjente omtaler meg visstnok som ”hun som leste godnatthistorier for J”. De skulle bare ha visst at han syntes det var helt topp – og at han leste like mye for meg!

 

Agneta Edwards Agneta Edwards har en cand. philol. i barne- og ungdomslitteratur og arbeider som litteraturpedagog med forelesninger og videreutdannelse for førskolepersonell, lærere og bibliotekarer. Hun er barnebokkritiker i Helsingborgs Dagblad og medlem av juryen for Litteraturpriset till Astrid Lindgrens minne, samt i det svenske kulturrådets klassikergruppe. I 2002 fi kk hun Barnebokakademins Eldsjälspris for sin lesefremmende innsats. I 2008 kommer hennes første bok, Bilderbokens mångfald och möjligheter. Les mer på www.agnetaedwards.se.

Fortelling på flere nivåer
Virkelig gode billedbøker har gjerne et dobbelt budskap. Man kan gjøre en tolkning ut fra barnets nivå, mens vi eldre lesere finner en annen. Og gjør vi det, kan vi også tåle å lese bøkene om og om igjen. Men selv uten dette aspektet kan de leses flere ganger. Hvis barnet er i femårsalderen og ikke kan lese selv ennå, kan man selvsagt kjøpe eventyr og kapittelbøker som foreldre eller eldre søsken leser høyt. Det er kjempegøy. Men hvis barnet skal ha glede av en bok alene, må det være en billedbok. Det fine og fiffige med billedboken er at den forteller historien med to stemmer: tekst og bilde. Og billedspråket er umiddelbart tilgjengelig for barn som ikke kan lese. Hvem har vel ikke hørt barn lesedikte en bok høyt? Når du leser høyt, hjelper illustrasjonene barnet å visualisere den leste teksten, å ”se” historien for sitt indre – skape egne bilder. Bildene viser handlingen, kanskje nøyaktig slik teksten forteller, og fyller hovedpersonene med følelser gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk, samtidig som de viser miljø og stemning. Den voksne leseren konsentrerer seg gjerne om teksten og glemmer at bildene kan ha en like sterk rolle i selve fortellingen. Noen bøker blir omtrent meningsløse dersom man ikke kan lese bildene samtidig med teksten. Da går det ikke an å sitte på en stol ved sengen og lese høyt, slik man kan med kapittelbøker (noe som for øvrig er et bra triks for at høytleseren ikke skal sovne!).

 

Gjentagelse til glede og nytte
En grunn til at barn vil høre samme bok mange ganger, er at de sjelden blir ferdig med historienpå én lesning. Å tolke fortellinger er en prosess, ikke minst gjelder det billedboken, som formidler på både billedlig og tekstlig plan. Når dere sammen snakker om hva som skjer på bildene mens eller etter at dere har lest, legges det ny mening i det barnet nettopp har hørt. Neste gang dere leser, har barnet et annet utgangspunkt, forstår mer og får en dypere opplevelse. Man kan nesten si at barnet lytter til en ny bok hver gang, så si for all del ikke ”men vi har jo akkurat lest den!”

 

”Lese selv”

Etter noen gjennomlesinger kan barnet med støtte i bildene i stedet fortelle historien for deg. Vil man tenke nytte, så er det en av de pedagogiske finessene ved billedboklesing – det forbereder til neste skritt, som er å kunne lytte til historier helt uten bilder, og senere begynne å lese selv. Men man verken trenger eller bør slutte med billedbøker bare fordi barnet har knekt lesekoden. Billedbøkene kan henge med langt opp i skolealder, de gir god lesestøtte, og fremfor alt er de inspirerende og artige å lese. Noen av oss har en sterkere visuell sans enn andre, og det å få bruke denne sansen parallelt med muntlig og skriftlig kommunikasjon er befriende.

Hva er en billedbok?
Kanskje en enkel definisjon er på sin plass: Med billedbøker mener jeg ikke pekebøker eller småbarnsbøker med korte vers eller fortellinger med noen få ord på hver side. En billedbok er for meg en skjønnlitterær, episk fortelling, ikke en faktabok, men en historie fra virkeligheten eller fantasien. Billedboken består av en lengre eller kortere tekst med mange bilder, minst ett per oppslag og vil som regel være i A4-format eller større. For de minste barna kan den handle om å være i barnehagen, gå og handle eller dra på utflukt. Man holder seg tematisk i nærmiljøet. Mer frihet og større aksjonsradius finner man i bøkene for barn fra fire år og eldre – da blomstrer billedboken virkelig! Da kan illustrasjonene være heftigere og mer detaljerte, perspektivene mer svimlende, og barnet er gammelt nok til å tåle skumle ridderhistorier, reise jorda rundt i selskap med en hval, eller høre fortellinger med dypere tema og psykologiske problemstillinger. Noen av mine humorfavoritter er bøker som lar leseren vite mer enn hovedpersonen, for eksempel ved å la oss se en gjenstand på bildene som en person i teksten leter etter. Slike fortellergrep må man være minst fire år for å kunne henge med på, så billedboken er så visst ikke for barnslig. Man må bare velge riktig bok til barnets alder.

 

“Virkelig gode billedbøker har gjerne et dobbelt budskap. Man kan gjøre en tolkning ut fra barnets nivå, mens vi eldre lesere finner en annen.

Hva gir en god billedbok?
Å berede grunnen for god leseforståelse er et utrolig tørt argument som ikke sier noen ting om det unike og herlige ved billedboken. Se ikke først og fremst på den som et nyttig redskap, men som underholdning beslektet med film og teater, som også forteller i tekst, dialog og bilde! Se hvordan noen billedbøker er bygd opp som teatertablåer med scener man kan bla mellom, mens andre har en mer dynamisk fortelling, som i en film der man vever frem hendelsesforløpet fra side til side. I tillegg til at billedboken gir barnet det første møtet med litteraturen, er den også barnets introduksjon til kunsten: Illustrasjonene kan være herlig sprø, frydefullt stygge eller svimlende vakre og gi opplevelser og inspirasjon å ta med seg til egen kunstnerisk utfoldelse. For så snart en barnehånd kan holde en fargeblyant, så tegner den jo, ikke sant? Selv om jeg snart er femti år, så tilhører billedbøkene min favorittlitteratur. I selskap med billedbøkene må man le uvanlig ofte, og det trenger vi! Og så liker jeg det konsentrerte i den korte fortellingen, at et forløp skildres så tett som i en miniroman. Så er det selvsagt illustrajonene; gode, kunstneriske bilder er umiddelbart berørende og vekker følelser. Slike illustrasjoner skal det selvsagt være, ikke noe intetsigende, puslete eller banalt. Finn dine favoritter! Billedbøker er slett ikke barnslige.