Bøker gir styrke til sjelen!

Eventyr og fortellinger er blitt fortalt rundt leirbålene, i bakgårdene og ved kjøkkenbordene over hele verden i uminnelige tider, lenge før boktrykkerkunstens tid. Boken, tegneserien, filmen, TV-serien eller dataspillet – gode historier kommer vi alltid til å trenge, uansett innpakning.

 

Agneta Edwards Agneta Edwards har en cand. philol. i barne- og ungdomslitteratur og arbeider som litteraturpedagog med forelesninger og videreutdannelse for førskolepersonell, lærere og bibliotekarer. Hun er barnebokkritiker i Helsingborgs Dagblad og medlem av juryen for Litteraturpriset till Astrid Lindgrens minne, samt i det svenske kulturrådets klassikergruppe. I 2002 fi kk hun Barnebokakademins Eldsjälspris for sin lesefremmende innsats. I 2008 kommer hennes første bok, Bilderbokens mångfald och möjligheter. Les mer på www.agnetaedwards.se.

Bokens langsomhet
Bokens langsomhet gjør den unik. Verden spinner hurtig rundt omkring oss, vi er omgitt av mye lyd og mange inntrykk. Boken holder et lavere tempo som spesielt små barn behøver. Og boken er musestille, der den ligger og venter på leseren sin. Det er vi som bestemmer. Vi kan bla tilbake, prate, repetere, kikke på bildene igjen. Barnet styrer takten, ikke klokken, ikke noen maskin som spytter ut bilder og lyd.

 

I boken finnes selskap
Hvordan står boken seg i konkurranse med alle de nye mediene? Godt! Folk leser som aldri før, Bøker gir styrke til sjelen! og bøker finnes overalt. Utenom de vanlige stedene som i bibliotek, bokhandel og bokklubber som Go’boken, finner man også lesestoff i matvarebutikker og varehus. Boken er en himla praktisk sak – behendig innpakket underholdning! En bok kan man ta med seg overalt. Den trenger ingen strøm og er lett å bære. Man kan fortape seg i boken enten man er fem, femti eller nittifem, være for seg selv en stund, flykte fra hverdagen og alt man må. I boken har man selskap enten man venter på bussen, sitter på toget, eller i baksetet i bilen.

 

Nye verdener åpnes
Gjennom bøkene går vi inn i andre verdener av spenning, humor eller kjærlighet, vi opplever eventyr, flyr på drager, finner skatter og avslører gjerningsmenn. I alle aldrer kan man kjenne seg igjen i bøker. Og som trettenåring å lese om andre som har lignende følelser omkring den første kjærligheten, å begynne på ny skole, å ikke ha venner eller aldri å ha kysset, det er ganske herlig.

 

““Gjennom bøkene går vi inn i andre verdener av spenning, humor eller kjærlighet, vi opplever eventyr, flyr på drager, finner skatter og avslører gjerningsmenn. “

Bøker gir trøst!
Min styrkebok gjennom livet har vært Ringenes herre, et herlig eventyr som også sier at det alltid finnes håp. Når livet kjennes like hardt som den ørkesløse vandringen Frodo og Sam gjør ved fjellet mot slutten, er det godt å vite at selv den aller minste hobbit, barn eller jeg selv kan klare det umulige: Å se at det det snart blir lysere når noe er på sitt aller mørkeste. Eventyret forteller at vi er helter i egne liv.

 

Bøker inspirerer og motiverer
Barnebøkene skildrer både morsomme og vanskelige ting på en barnevennlig måte og fra småbarnets perspektiv. Selv de enkle billedbøkene forteller ikke bare om hverdag og lek, men også om foreldre som skilles eller dyr som dør. Gjennom boken kan man øve på å bearbeide sorg eller vanskelige opplevelser: uenighet med bestevennen fra barnehagen, sjalusi eller mørkeredsel. Man kan være sint og lei seg med et barn fra boken, eller gjøre opprør og si NEI! til noen som alltid er dumme.

Bøker stimulerer alle sansene!
Har du tenkt på hvor fantastisk det å lese er? En bok for oss større lesere, som ikke får så mange bilder som de små, er lange rader med svarte krummelurer side opp og side ned. Når vi, leserne, kobler inn hjernen og begynner å dekode teksten, starter det en film inni hodet – man danner seg egne bilder, som det heter. Det er mer enn som så! Det blir ikke bare bilder. En bok framkaller også lyd om den er bra beskrevet, man kan til og med kjenne dufter! Naboen min leste en voksenroman i sommer, Guden for små ting av den indiske forfatteren Arundhati Roy. Forundret fortalte hun at hun kjente akkurat hvordan det luktet – regn, fuktig elvegrønske og krydder.

 

Lesing gir språk og kunnskap
At man i så høy grad er medskapende, gjør at det faktisk er slitsomt å lese. Vi bruker mye hjernekapasitet, mye mer enn når vi ser på TV. Da rører det seg ikke så mye mer i hjernebarken enn når vi sover. Det listige er at akkurat som med fysisk mosjon, så går det lettere jo lenger man holder på. De fleste av oss voksne leser uten anstrengelse eller tanke. Øvelse gjør mester! Og vi trenger å bli gode å lese. Det er et handikap å ikke kunne ta til seg informasjon fra eller uttrykke seg via skrift. Skal man i vårt høyteknologiske og velutdannede samfunn ha en rimelig sjanse til å studere og jobbe med det man er interessert i etter grunnskolen, så må man ha et godt språk. Å beherske språket gir også tilgang til et viktig våpen – da kan man slåss med ord i stedet for med knyttnevene.

 
Tusen par øyne
Men til tross for alt det nyttige boken gir, så er det ikke dette jeg selv bryr meg om, det er bare noe man får på kjøpet. Det som lokker er opplevelsene. Alle man blir kjent med! Steder å besøke! Gjennom boken kan man leve ulike liv, komme i kontakt med interessante og vennlige mennesker, se på saker fra mange sider. Selv har jeg bare ett par øyne å tolke verden gjennom. Leser jeg en bok, har jeg sett den med forfatterens øyne også, og leser jeg tusen bøker, ser jeg med tusen par øyne!