Hvis du bare leser ord for ord,
blir det etter hvert kjedelig for begge,
og jo kjedeligere lesingen blir,
desto sjeldnere vil dere lese sammen.
Hvis du leser på en bra måte,
vil barnet ha stor glede av å bli lest
for også etter at det har lært å lese selv.
La lesingen foregå på et egnet sted og til rett tid
Velg et tidspunkt på dagen når barnet er i den rette stemningen, men ikke når barnet er overtrett. Velg en bok som passer til barnets humør. Hvis barnet er oppspilt, kan det være lurt å velge en bok som oppfordrer til bevegelse eller fysisk deltakelse, som for eksempel en bok med luker eller bevegelige deler. Hvis barnet er i ferd med å roe seg, bør du velge bøker med tekst som går på rim. Legg lesingen til et fast tidspunkt, for eksempel etter lunsj, før formiddagshvilen eller ved leggetid på kvelden. Små barn er mest mottakelige i vante og forutsigbare omgivelser. Velg et sted der det er hyggelig å være, og der det er mange spennende og lærerike bøker å velge mellom. Sørg for at dere ikke forstyrres av støy og andre ting som virker distraherende. Sett dere så godt til rette. Barnet vil nok helst sitte på fanget ditt.
La det være gøy
Velg gjerne bøker du tror det er morsomt å lese fra, da vil resten gå av seg selv. Bli kjent med skuespilleren i deg, og husk at alle gode skuespillere må øve. Les gjerne gjennom boken dere skal lese på forhånd. Gå inn i rollen! Det kan være at du føler deg litt dum, men det virker faktisk! Bruk forskjellige stemmer for hver rollefigur. Øyne og øyenbryn fungerer godt som “rekvisita”, bruk dem til å vise overraskelse, sjokk, humor og spenning. Pass på at dere har øyenkontakt med jevne mellomrom, for eksempel for å illustrere at noe er ekstra spennende eller dramatisk. Slik bidrar du til å holde barnets oppmerksomhet. Bruk kroppen til å vise mer tydelig hva som skjer i fortellingen. Gjør noe morsomt ut av det, syng teksten eller erstatt navnet på hovedpersonen med navnet på barnet eller kjæledyret. Erstatt noen av ordene i teksten med tøyseord. Dikt opp en annen slutt på fortellingen sammen. “Og så levde de lykkelig i alle sine dager” er på langt nær så morsomt som “Og så levde de opp ned i alle sine dager.” Gi barnet enkle befalinger som “Raut som en ku!”, “Kil babyen under føttene!” eller “Kysskatten!” Du vil oppdage at barnet raskt lar seg rive med. Barn synes det er morsomt å delta ved å lage dyrelyder og klappe i hendene. Hvis du ler av deg selv, vil barnet le sammen med deg. Sagt på en enkel måte: Barn lærer best når de har det morsomt.
 |
Høytlesingstips:
- Ta frem rollefiguren i deg
- Øv litt på forhånd
- Gi rollefigurene ulike stemmer
- Gestikuler og skjær grimaser
- La det være gøy!
|
Snakk, les og snakk så om det dere har lest
Tiden før skolealderen er avgjørende for språkutviklingen, og språkutviklingen er en viktig målestokk for hvordan barnets leseferdigheter utvikler seg senere. Så kan man spørre seg om hvorfor det er så viktig å lese når man like gjerne kan prate sammen? Selv om du har et stort ordforråd, bruker du bare rundt 5.000 ord i samtaler og bare 1.000 av disse ordene når du snakker med barn. Utviklingen av ordforrådet avhenger av hvor mange nye ord barnet blir kjent med, og da spesielt sjeldne ord. Barnebøker inneholder tre ganger så mange sjeldne ord som en gjennomsnittlig voksen person bruker i samtale med et barn. I tillegg bruker foreldrene mindre babyspråk når de leser bøker for barna enn i hverdagsspråket sitt. Selv om det er bra å snakke sakte og melodiøst for babyer (en ny undersøkelse viser at det er en sammenheng mellom foreldrenes babyspråk og barnets språkutvikling), er det viktig å bruke de riktige ordene, for eksempel “fuglen” i stedet for “pip-pipen”. Slik utvikler barnet gode språkferdigheter.
Gjennom høytlesingen får foreldre og småbarn muligheten til å dele språket, til å opprette en forbindelse mellom muntlig og skriftlig språk. Ikke bare styrkes ordforrådet gjennom å lese bøker. Høytlesing stimulerer også til samtaler omkring bøkene, noe som igjen bidrar til å øke ordforrådet. Tilegnelse av nye ord er direkte forbundet med leseferdigheter. Dette fører barnet inn i en god sirkel: jo mer lesing barnet opplever,desto bedre utviklet blir det muntlige språket og jo større blir ordforrådet. Og når ordforrådet øker, blir barnet bedre i stand til å lese selv. Konklusjonen er at jo bedre barnet føler at det mestrer lesingen, desto mer vil det lese, noe som igjen har en positiv innvirkning på utviklingen av leseferdighetene.
Pek og forklar
Stans med jevne mellomrom for å snakke om, peke på og navngi objekter i bildene. Store ordbøker med detaljerte bilder er bra i forhold til dette, bruk gjerne bøker med klare og tydelige bilder. Følg ordene du leser med pekefingeren. Stopp når du kommer til et ord du vil at barnet skal si, for eksempel “katt”. Spør barnet hvor katten er,og pek på den selv. Senere kan du stille det samme spørsmålet på nytt og la barnet peke på katten. Når barnet peker på et objekt i illustrasjonen, kan du si hva det er. Når barnet begynner å si noen ord, kan du selv peke på objektet og spørre: “Hva er det?” La barnet komme med beskrivelsen. Hvis barnet ikke har begynt å snakke ennå, eller ikke vil svare, kan du si hva objektet heter. Det er imidlertid ikke nok å gi objektene de rette benevnelsene for å danne et godt grunnlag for å utvikle leseferdigheter, det er enda viktigere å kombinere dette med en mer utdypende forklaring. Husk å gjøre det hele meningsfullt og hyggelig!
Still spørsmål
Når du leser for spebarn og babyer, er det du som styrer det hele. Etter hvert som barnet begynner å forstå språk og snakke selv, vil det bidra stadig mer til høytlesingen, selv om det fremdeles er du som har styringen. Barn som har begynt å snakke, kan kanskje klare å gjenfortelle historien med egne ord ut fra bildene. Når barnet blir eldre og forstår mer, kan du stille bestemte spørsmål som barnet kan svare på, ta initiativ til en samtale om boken, og trekke paralleller til barnets egne opplevelser. Hvis barnet spør om noe som du tror det kan svare på selv, kan du snu situasjonen rundt og si: “Hva tror du?” Når du gjør dette, lærer du barnet å tenke etter.
Gi positive tilbakemeldinger
Alle foreldre er sine barns største tilhengere. Ved å gi barnet ditt støtte og tro på at det kommer til å lykkes, så vil det det. Du kan hjelpe barnet til å føle at det mestrer noe, ved å sørge for at dere kommuniserer på en måte som passer til barnets utviklingsnivå. En undersøkelse viste at 77 prosent av spørsmål som gikk på høytlesing mellom barn og voksne, ble besvart på riktig måte av barn i alle aldersgrupper. Dette resultatet var oppsiktsvekkende helt til det ble oppdaget at foreldrene instinktivt hadde stilt barna spørsmål som de var sikre på at barna kunne svare på. En mor som ikke trodde at barnet hennes var i stand til å svare, endte opp med heller å svare selv. På den måten kunne hun gi barnet positiv tilbakemelding, noe som førte til at barnet opprettholdt motivasjonen og engasjementet. Det barnet helst bør få høre er “Ja, det stemmer!” eller “Kanskje, men det kan også være . . .” Prøv å unngå ordet “nei” eller å fortelle barnet at noe er feil. Gi barnet rikelig med ros og oppmuntring mens dere leser, slik at det får lyst til å gjøre det igjen.
Gå foran med et godt eksempel
Hvis du leser, vil barnet også lese! Det er velkjent at foreldrenes holdninger til lesing påvirker barnas fremtidige interesse for bøker. Hvis du synes at det å lese er en hyggelig avkobling, vil ganske sikkert barnet ditt synes det samme. Barnet vil bruke deg som forbilde når det skal danne sin egen atferd. Du har kanskje opplevd at mens du leser i avisen, setter plutselig ettåringen seg ned ved siden av deg og leser en bok, opp-ned. Eller kanskje du har en toåring som erklærer med tydelig stolthet at “Jeg også lese” fordi han kjenner igjen ordet “katt”. Barn ser på seg selv som “lesere” lenge før de kan lese. Det er denne identifiseringen som får barnet til å ville lære å lese. Lesing er på mange måter en sosialiseringsprosess. Når du leser høyt for barnet, går du foran med et godt eksempel.
La det være lystbetont
Sett barnet i fokus. Vær oppmerksom på barnets interesser og humør, og la barnet bestemme. Hvis babyen snur hodet bort og du ikke oppnår øyenkontakt, er den ikke interessert i å lese. Det kan være vanskelig for en aktiv toåring å sitte stille mens dere leser. Hvis du forsøker å tvinge barnet til å sitte i ro, kan det føre til at barnet forbinder lesingen med noe negativt. La barnet få bevege seg fritt. Hvis det begynner å bli uoppmerksomt, kan du forsøke å gjenvinne oppmerksomheten, men du må ikke insistere på at barnet skal lytte hengivent. Hvis det ikke er interessert, kan du legge boken bort inntil videre.
|
Hvis barnet ikke
er interessert i
å lese i boken,
kan du legge den
bort inntil videre. |
 |
Les hver dag
Det er viktig å etablere en daglig rutine for lesing, enten det er på dagtid eller før leggetid. Les minst et kvarter hver dag. Barnet kommer ganske sikkert til å se frem til denne lesestunden med deg. Hvor ofte barn bli lest for, og hvordan leseferdighetene utvikler seg, har blitt koblet opp mot lesekyndighet senere i livet. En undersøkelse antyder at enkelte barn kanskje har vært gjennom så mange som 6.000 fortellinger før de begynner på skolen. Hvilke fordeler har barn av å bli lest for så mye? En omfattende analyse av 41 ulike studier av høytlesing mellom førskolebarn og foreldre, viste en klar sammenheng mellom hvor ofte barna ble lest for og hvordan språkutviklingen var, hvilke tidlige leseferdigheter barn hadde, og hvor flinke de ble til å lese selv. Undersøkelsen antydet at hyppigheten og kvaliteten på høytlesingen i stor grad påvirket hvor godt barnet klarte seg på skolen i senere alder. Denne studien konkluderer med at høytlesing er en av de aktivitetene som er mest avgjørende for hvordan barnet mestrer lesing senere i livet.
Velg passende bøker
Gi barnet et rikt utvalg av bøker og les dem om og om igjen. Bøkene påvirker måten du leser på og hvor mye du og barnet setter pris på lesestundene. Barn reagerer forskjellig på forskjellige typer bøker, og noen bøker krever mer utdyping og levendegjøring enn andre. En “mine første ord”-bok krever kanskje ikke mer av foreldrene enn at de setter navn på de ulike bildene. Foreldre som er opptatt av dialog, vil nok uansett legge vekt på å bruke bildene som utgangspunkt for samtaler, for eksempel: “Se på ballen. Du har også en ball, en rød en. Husker du at vi lekte med den i går? Hva gjorde vi med ballen? Vi sparket den!”.
Fortellinger med en fortellerstemme, personskildringer og et klimaks, inspirerer kanskje mer til samtaler omkring innholdet enn bøker som ikke har disse ingrediensene. Barnebøker er unike på den måten at de samme bøkene kan brukes på forskjellige stadier i barnas utvikling. Barnet blir kjent med boken første gang du leser den
ved at du hjelper barnet med å forstå fortellingen. Du forklarer ukjente ord og uttrykk og beskriver illustrasjonene. Når dere har lest boken noen ganger, tar opplevelsen en ny vending. Du har allerede dekket de elementære delene av innholdet, nå kan dere se på boken fra andre synsvinkler eller beslektede tema. Det er først og fremst viktig å velge bøker som du liker å lese og som barnet liker å se på. Velg bøker med høy kvalitet, som er sikre og pedagogisk riktige. Pedagogisk sett bør du velge bøker med et innhold som ligger litt over barnets aktuelle utviklingsnivå. Det gir barnet noe å strekke seg mot, under din kyndige veiledning.